En mann ble i 2007 dømt i lagmannsretten for brudd på narkotikalovgivningen, legemiddelloven mm. Det var i alt fire medtiltalte i sakskomplekset. Straffen for domfelte ble satt til fengsel i 5 år. Han ble også dømt til å tåle inndragning. Erstatningskrav var endelig fastsatt ved tingrettens dom.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelsekommisjonen av dommen fra 2007. Domfelte anførte at han skulle vært vurdert som psykisk utviklingshemmet, noe som ville gitt grunnlag for vesentlig mildere straff. Det anførte var i hovedsak underbygget av senere lagmannsretts dom fra 2022, samt rettspsykiatrisk erklæring og tilleggserklæring fra hhv. 2019 og 2020. Påtalemyndigheten anførte prinsipalt at det ikke var grunnlag for gjenåpning, og viste i hovedsak til tidsnær sakkyndig vurdering som var foretatt av domfelte, og at de siste sakkyndige viste til at domfelte hadde blitt gradvis sykere med lavere funksjon de siste 10-15 årene. Subsidiært ble det anført at det burde oppnevnes nye sakkyndige.

Kommisjonen kom til at det forelå nye bevis eller omstendigheter i saken som syntes egnet til å føre til en vesentlig mildere straff. Kommisjonen la bl.a. vekt på at de sakkyndige i 2006 tok forbehold om fungering i nedre del av normalområdet, at de nye sakkyndige hadde hatt et bredt grunnlag for sin vurdering i nye erklæringer, herunder hadde domfelte vært innlagt og observert, og tester viste at han hadde en lav IQ-score. Det ble også vist til at retten i dommen fra 2022 uttalte at det fremstod som klart at domfelte oppfylte diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet. Kommisjonen fant det ikke nødvendig å oppnevne sakkyndige igjen. Kommisjonen fant at de nye omstendighetene innebar en rimelig mulighet for en vesentlig mildere straff, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.