En mann ble i 2019 dømt i lagmannsretten for forsettlig drap mv. Høyesterett behandlet anken og fastsatte straffen med den endring at minstetid for forvaringen ble satt til 12 år. Han ble videre blant annet gitt fradrag for utholdt frihetsberøvelse i forbindelse med etterforskningen.

Domfelte begjærte gjenåpning av straffutmålingen, og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for 422 ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at han i tråd med senere Høyesterettspraksis hadde krav et ytterligere varetektsfradrag på 211 dager. Påtalemyndigheten la til grunn et lavere antall ulovlige kroppsvisitasjoner.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Videre var det spørsmål om den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere» rettsfølge. Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor dette hadde vært anført som gjenåpningsgrunn. Kommisjonen fant at uavhengig av om påtalemyndighetens eller domfeltes beregning ble lagt til grunn, ville størrelsen på det ytterligere varetektsfradraget utgjøre mer enn 120 dager, hvilket «alltid [vil] utgjøre en «vesentlig mildere» rettsfølge, uavhengig av straffens totale lengde», jf. GK-2022-148 og GK-2022-191. Kommisjonen fant at det forelå en ny omstendighet som syntes egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge dersom den hadde vært kjent for retten på domstidspunktet, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.