En mann ble i perioden fra 1991 til 2010 domfelt fem ganger for ulike straffbare forhold.
I forbindelse med at han var under etterforskning i en senere straffesak ble han vurdert av rettspsykiatriske sakkyndige som konkluderte med at det ikke var holdepunkter for at domfelte på handlingstiden i 2018 hadde vært psykotisk eller hadde hatt en alvorlig psykisk lidelse uten ruspåvirkning. Det fremgikk at det var mye som tydet på at domfelte hadde ruset seg betydelig.
Domfelte pådro seg etter dette ytterligere straffbare forhold, og han ble da vurdert av nye rettspsykiatrisk sakkyndige. Handlingstiden for disse forholdene var oktober 2020 - medio januar 2022. De sakkyndige antok at observanden både før, på og etter handlingstiden hadde en psykosetilstand i form av F20.0 paranoid schizofreni, og at denne hadde vært kontinuerlig til stede siden sent på -90-tallet, men at han fikk ikke fikk diagnosen før i 2003.
Domfeltes forsvarer begjærte deretter gjenåpning av alle tidligere straffedommer mot domfelte og påberopte seg den nyeste rettspsykiatriske erklæringen som grunnlag. Kommisjonen besluttet å oppnevne de samme sakkyndige for å få nærmere belyst domfeltes psykiske tilstand tilbake i tid.
De sakkyndige anså at domfelte har en grunnleggende alvorlig psykisk lidelse som var blitt forverret ved inntak av rusmidler. De vurderte det slik at han har hatt en manglende evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen. Domfelte ble ansett å ha hatt manifeste tegn på en primær psykoselidelse fra høsten 1999, slik at han var psykotisk på handlingstiden for dommen fra 2010. Handlingstiden var her 2009.
De sakkyndige fant det ikke godtgjort at dette var situasjonen på handlingstidspunktene i de tidligere dommene (1991-1995).
Kommisjonen kom til at den nye rettspsykiatriske erklæringen inneholdt vurderinger av domfeltes tilstand på handlingstiden i 2009, som måtte anses som nye omstendigheter etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Etter kommisjonens vurdering var det en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet i 2010 på grunnlag av manglende skyldevne dersom retten hadde vært kjent med domfeltes psykiske tilstand.
Kommisjonen fant ikke grunnlag for å gjenåpne de tidligere dommene.
Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av dommen fra 2010 til følge.