En mann ble i 2019 dømt i tingretten for overtredelser av vegtrafikkloven i etterkant av en trafikkulykke. Straffen ble satt til 20 dagers fengsel.

Etter ulykken anmodet politiet Statens vegvesen om å foreta en teknisk undersøkelse av bilen. Statens vegvesen konkluderte i sin rapport blant annet med at bilen holdt en hastighet på ca. 99 km/t da ulykken skjedde. På grunnlag av rapporten la retten til grunn at bilen hadde holdt en fart på minst 90 km/t. Det var 40-sone på stedet. Politiet ba i ettertid Statens vegvesen om en ny beregning av bilens hastighet. Statens vegvesen konkluderte da med at bilen hadde holdt en hastighet på ca. 60-70 km/t. Dette var en betydelig lavere hastighet enn det Statens vegvesen først kom frem til. Påtalemyndigheten vurderte at størrelsen på fartsovertredelsen åpenbart hadde hatt betydning for straffutmålingen i saken, og Riksadvokaten begjærte derfor saken gjenåpnet til gunst for domfelte. Kommisjonen fant, i likhet med Riksadvokaten, at den nye fartsmålingen var en ny omstendighet som var egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.