En mann ble i perioden fra 2009 til 2014 domfelt seks ganger for ulike straffbare handlinger. I forbindelse med nye straffbare handlinger i 2021, ble domfelte underlagt en full rettspsykiatrisk undersøkelse. Med henvisning til den rettspsykiatriske erklæringen ble det uomtvistet lagt til grunn i en tingrettsdom fra 2022 at domfelte manglet skyldevne på handlingstidspunktene i 2021. Domfeltes forsvarer begjærte etter dette gjenåpning av tidligere dommer.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige for å vurdere domfeltes tilstand tilbake i tid. De sakkyndige kunne som følge av en viss tvil ikke med sikkerhet fastslå at domfelte var utilregnelig da de pådømte handlingene fant sted. De sakkyndige konkluderte imidlertid med at det var holdepunkter for at kriteriene for paranoid schizofreni var manifest til stede i aktuell tidsperiode.

Kommisjonen fant at den nye rettspsykiatriske vurderingen av domfeltes tilstand på de aktuelle handlingstidspunktene var å anse som en «ny omstendighet», jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Spørsmålet for kommisjonen var om de nye omstendighetene syntes egnet til å skape rimelig tvil om domfelte var tilregnelig da de pådømte forholdene fant sted. Kommisjonen bemerket at det for gjenåpning ikke kreves at det fastslås med sikkerhet at domfelte var utilregnelig på aktuelle handlingstidspunkter. Det er etter rettspraksis tilstrekkelig at det foreligger en rimelig mulighet for at den nye omstendigheten kan lede til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sannsynlighetsovervekt er ikke nødvendig.

Kommisjonen vurderte at den nye rettspsykiatriske vurderingen av domfeltes psykiske tilstand skapte tvil om domfelte hadde skyldevne på de aktuelle handlingstidspunktene. Etter kommisjonens vurdering var det derfor en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet på grunnlag av manglende skyldevne dersom retten hadde vært kjent med domfeltes psykiske tilstand.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.