En mann ble i perioden fra 2009 til 2022 domfelt fire ganger for ulike straffbare forhold.

Han hadde blitt vurdert av rettspsykiatriske sakkyndige i 2021 i forbindelse med den siste straffesaken. De konkluderte med at domfelte ikke tilfredsstilte kriteriene for psykoselidelser eller andre alvorlige psykiske lidelser. De samme sakkyndige hadde også vurdert ham i 2016 og konkluderte også den gang negativt.

Etter rettskraftig dom hadde han pr. mars 2023 vært tvangsinnlagt to ganger og tvangsmedisinert, og han hadde ikke nådd frem med klager til kontrollkommisjonen.

Etter oppfordring fra behandlende lege, begjærte domfeltes forsvarer gjenåpning av dommen fra 2022, men begjæringen ble senere utvidet til å omfatte alle tidligere straffedommer mot domfelte.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige for å vurdere domfeltes psykiske tilstand tilbake i tid. De sakkyndige konkluderte med at domfelte på handlingstiden i 2021 hadde en ubehandlet psykoselidelse, og at det ikke kunne utelukkes at symptomtrykket hadde vært så stort at tilstanden medførte en global svikt i dagligdags, sosial og til dels kognitiv fungering og virkelighetsoppfatning. De sakkyndige fant det ikke godtgjort at dette var situasjonen på handlingstidene i de tidligere dommene (2009-2015).

Kommisjonen kom til at den nye rettspsykiatriske erklæringen inneholdt vurderinger av domfeltes tilstand på handlingstiden i 2021 som måtte anses som nye omstendigheter etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Etter kommisjonens vurdering var det en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet i 2022 på grunnlag av manglende skyldevne dersom retten hadde vært kjent med domfeltes psykiske tilstand.

Kommisjonens flertall fant ikke grunnlag for å gjenåpne de tidligere dommene, mens ett medlem kom til at det var grunnlag for å gjenåpne også disse.

Kommisjonen besluttet i samsvar med flertallets syn å ta begjæringen om gjenåpning av tingrettsdommen fra 2022 til følge. De øvrige dommene ble ikke gjenåpnet.

Dissens (4-1).