En mann ble i 2018 dømt i tingretten for drap og likskjending. Han ble idømt en straff av fengsel 13 år. Han ble videre blant annet gitt fradrag for utholdt varetekt. Domfelte anket til lagmannsretten, men trakk den senere, og lagmannsretten avsa kjennelse i 2019 hvor ankesaken ble hevet.

Domfelte begjærte gjenåpning av straffutmålingen, og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for anslagsvis 330 ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at han i tråd med senere Høyesterettspraksis hadde krav på et ytterligere varetektsfradrag på 165 dager. Påtalemyndigheten uttalte at ut fra begjæringen fremstod vilkårene for gjenåpning å være oppfylt. Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Videre var det spørsmål om den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere» rettsfølge. Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor dette hadde vært anført som gjenåpningsgrunn. Kommisjonen la til grunn at størrelsen på det ytterligere varetektsfradraget uansett ville utgjøre mer enn 120 dager, hvilket «alltid [vil] utgjøre en «vesentlig mildere» rettsfølge, uavhengig av straffens totale lengde», jf. GK-2022-148 og GK-2022-191. Kommisjonens fant at det forelå en ny omstendighet som syntes egnet til å føre til en vesentlig mildere rettsfølge dersom den hadde vært kjent for retten på domstidspunktet, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.