En kvinne ble i 2016 i lagmannsretten dømt for overlagt drap. Hun begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at hun hadde vært utsatt for et høyt antall ulovlige kroppsvisitasjoner mens hun satt varetektsfengslet og under soning. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.

Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning basert på antallet ulovlige kroppsvisitasjoner som fant sted under varetekt. Den dømmende rett har ved fastsettelsen av straff ikke mulighet til å ta i betraktning forhold under den etterfølgende soningen. Kommisjonen så derfor bort fra påberopte kroppsvisitasjoner under soning.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK artikkel 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene.

Kommisjonen uttrykte at det var usikkerhet rundt det nøyaktige antallet kroppsvisitasjoner, men basert på gjennomgangen av hendelsesjournalen, uttalelse fra fengslene, samt domfeltes forklaring var kommisjonen ikke i tvil om at antallet kroppsvisitasjoner uansett ville utgjøre et varetektsfradrag over 120 dager, som etter kommisjonens praksis utgjør «en vesentlig mildere rettsfølge».

Kommisjonen bemerket at det er opp til domstolen å ta endelig stilling til om det foreligger en krenkelse av EMK artikkel 3, og en eventuell reduksjon i straff eller økt varetektsfradrag.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.