En mann ble i perioden 2010-2016 straffedømt i tre saker. Dommene gjaldt blant annet dokumentfalsk, innførsel og bruk av narkotika, tyveri og flere overtredelser av vegtrafikklovgivningen, herunder kjøring i påvirket tilstand m.m. 

I etterkant av de nevnte dommene, begikk domfelte på nytt nye lovbrudd. Han ble da for første gang underlagt rettspsykiatrisk undersøkelse. Den rettspsykiatriske erklæringen som ble avgitt i juli 2024 konkluderte med at domfelte hadde diagnosen F20.0 Paranoid schizofreni og F19.21 Avhengighetssyndrom (multiple stoffer), per tiden abstinent men i beskyttede omgivelser.

Det fremgikk videre av erklæringen at «domfelte har hatt en vedvarende psykotisk tilstand, og at rusinntak i perioder har medført en intensivering av de psykotiske symptomer». Videre fremgikk det av erklæringen at «[d]e sakkyndige legger til grunn at det har foreligget psykotiske symptomer på handlingstiden for de forhold som var omhandlet i senere straffesak, før og etter.»   

Det fremgikk ikke av den rettspsykiatriske vurderingen når domfeltes schizofreni debuterte, men ut fra opplysninger i den rettspsykiatriske erklæringen om blant annet tvangsinnleggelse på grunn av psykotisk tilstand i 2010, ble det lagt til grunn at det foreligger en rimelig mulighet for at domfelte var psykotisk på handlingstiden for de forhold som ledet til dommen i 2010 og senere.

Riksadvokaten begjærte på dette grunnlag gjenåpning av de tre foregående sakene. Domfelte ved sin forsvarer sluttet seg til begjæringen.

Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen fra 2024 utgjorde en ny omstendighet som «synes egnet til å føre til frifinnelse», slik at vilkårene for gjenåpning var til stede, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.