En person ble mellom 2006 og 2020 dømt ved 16 anledninger for ulike straffbare forhold. I forbindelse med en ny straffesak i 2022, ble det avgitt en rettspsykiatrisk erklæring som konkluderte med at domfelte var å anse som lettere psykisk utviklingshemmet. Domfelte begjærte gjenåpning av straffutmålingen ved samtlige tidligere domfellelser.

Det ble vist til de nye vurderingene av domfeltes funksjonsevne. Domfelte gjorde gjeldende at vurderingen av funksjonsevnen som en lettere psykisk utviklingshemming, skulle ha fått vesentlig betydning for straffutmålingen i de aktuelle dommene dersom det hadde vært kjent for retten.

Kommisjonen kom til at de nye vurderingene av domfeltes funksjonsevne var å anse som nye omstendigheter i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det sentrale spørsmålet kommisjonen tok stilling til, var om de aktuelle omstendighetene synes egnet til å føre til «anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge», jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen gjorde en vurdering av hver enkelt dom i tråd med tidligere praksis fra Gjenopptakelseskommisjonen. Kommisjonen kom til at de nye vurderingene av domfeltes funksjonsevne synes egnet til å føre til «anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge» i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3 i ti av dommene. Begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen i disse dommene ble tatt til følge for disse dommene. 

Kommisjonen kom til at de nye vurderingene av domfeltes funksjonsevne ikke synes egnet til å føre til «anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge» i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3 i seks av dommene. Begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen i disse dommene ble ikke tatt til følge for disse dommene. 

Kommisjonens avgjørelse var enstemmig.