Fire menn ble i 2004 i tingretten dømt for legemsbeskadigelse og trusler under særdeles skjerpende omstendigheter, samt skadeverk. Tre anket dommen, og lagmannsretten så annerledes på bevisene. Voldsutøvelsen ble vurdert som en legemsfornærmelse, og særdeles skjerpende omstendigheter ble ikke ansett å foreligge. En av de ankende parter ble også frifunnet for skadeverket idet lagmannsretten la til grunn at to av de domfelte hadde forlatt stedet før skadeverket fant sted.

Vedkommende som ikke hadde anket, begjæret gjenopptakelse av tingrettens dom. Det ble anført at hans forhold skulle vurderes på samme måte som de som hadde anket.

Kommisjonen kom til at vilkårene for gjenopptakelse i straffeprosessloven § 391 nr. 3 var oppfylt. Slik kommisjonen så på saken, utgjorde lagmannsrettens en ny omstendighet. Ved vurderingen av om lagmannsrettens dom var egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge, la kommisjonen avgjørende vekt på at rollen til vedkommende som begjærte gjenopptakelse i stor utstrekning var både beskrevet og vurdert i lagmannsrettens dom. Saken ble dermed henvist til retten for ny behandling.

* * * * *

Etter ny behandling avsa tingretten dom der voldsutøvelsen, som var delvis erkjent, nå ble vurdert som en legemsfornærmelse. I tillegg ble tiltalte dømt for å ha fremsatt trusler overfor fornærmede. Han ble frifunnet for skadeverket.