Artikkel

(2005 00121) Ran

§ 391 nr. 3 (nye vitneforklaringer) - dissens

En mann var i tingretten dømt for medvirkning til ran av to bensinstasjoner i 2004. Basert på forklaringen fra et ektepar som var hans bekjente, la tingretten til grunn at domfelte holdt vakt mens ekteparet begikk ranene. Det forelå ikke andre bevis mot domfelte.

Domfelte begjærte dommen gjenopptatt. Han fremla dokumentasjon for at det området der han skulle ha stått parkert med bil og holdt vakt under det første ranet, var avlåst.

Kommisjonen utredet saken. Det ble blant annet avhørt to nye vitner. Vitneforklaring, befaring og øvrige undersøkelser viste at det var korrekt at domfelte ved det første ranet ikke kunne ha stått parkert og holdt vakt på det sted ekteparet hadde påvist. Dette ga grunn til å stille spørsmål ved denne delen av ekteparets forklaring. Et annet vitne forklarte seg slik at kommisjonen ikke kunne utelukke at domfelte befant seg et helt annet sted da det andre ranet skjedde, slik domfelte selv hevdet. Også tekniske bevis (telefondata, bevegelser på konto m.v.) støttet opp om vitnets og domfeltes forklaring på dette punkt. Det forelå også forhold som kunne gjort det mulig for ekteparet å samordne sine forklaringer, noe tingretten hadde sett bort fra muligheten av.

Kommisjonens flertall (3 medlemmer) fant at kommisjonens utredning av saken hadde resultert i nye bevis som kunne ført til frifinnelse dersom de hadde foreligget for den dømmende rett. Saken ble gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det ble særlig lagt vekt på at avhør av et nytt vitne sammenhold med tekniske bevis, støttet opp om domfeltes egen forklaring om at han befant seg et annet sted da det andre ranet fant sted. Dette tilsa gjenopptakelse av det dette ranet. Idet domfellelsen baserte seg på ekteparets forklaringer om domfeltes deltakelse i begge ranene, ble saken også gjenopptatt for det første ranets vedkommende.

Kommisjonens mindretall (2 medlemmer) fant at vilkårene for gjenopptakelse ikke var tilstede, fordi de nye opplysningene i saken ikke var av en slik art at de kunne ført til frifinnelse.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.