I november 2004 ble A dømt i X tingsrett for heleri av et kjøretøy påsatt falske kjennetegn. Tiltalen omfattet også B og C, og samtlige ble funnet skyldige i samsvar tiltalen. Straffen ble for A satt til fengsel i 60 dager. Retten la til grunn at A, sammen med sine medtiltalte, hadde vært i besittelse av en stjålet bil påsatt kjennetegn og chassisnummer fra en liknende bil, som tidligere hadde tilhørt A. Alle tre anket dommen, men Y lagmannsrett nektet ankene fremmet.
A begjærte gjenopptakelse for kommisjonen i oktober 2005. Han begrunnet begjæringen med at B, som var tiltalt og ble dømt sammen med A, hadde avgitt en ny og endret forklaring til politiet i september 2005. B forklarte her at det var han som i sin tid hadde kjøpt A’s bil og at A ikke var kjent med at denne bilen senere ble videresolgt. A forklarte seg for kommisjonens utreder i juni 2007, og hans forklaring var i samsvar med B’s nye forklaring. A erkjente at han tidligere ikke hadde forklart seg helt sannferdig, og begrunnet dette med at han kom fra et miljø hvor man ikke ”snakker” på andre.
En ny og endret forklaring fra domfelte om sin egen rolle kan ikke i seg selv anses som en ny omstendighet eller et nytt bevis som kan føre til gjenopptakelse, men nye forklaringer fra en medtiltalt vil etter omstendighetene kunne gi grunnlag for dette.
Saken ble oversendt påtalemyndigheten for uttalelse, og Z statsadvokatembeter anførte i brev til kommisjonen i september 2007 at vilkårene for gjenopptakelse syntes å være til stede.
Kommisjonen fant etter omstendighetene grunnlag for å anse den nye forklaringen fra B som en ny omstendighet eller nytt bevis, slik at gjenopptakelsesbegjæringen ble vurdert etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen kom til at denne forklaringen, sett i sammenheng med det som for øvrig forelå av opplysninger, herunder domfeltes egen forklaring for kommisjonen, ga en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet dersom opplysningene hadde foreligget da saken ble pådømt.
Vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede, og saken ble henvist til retten for ny behandlingen etter straffeprosessloven § 400. Avgjørelsen var enstemmig.
* * * * *
Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.