En drosjesjåfør ble i tingretten dømt til 30 dagers fengsel for å ha utøvd vold mot en passasjer. Domfelte erkjente å ha slått, men hevdet han handlet i nødverge da passasjeren hadde angrepet han mens bilen var i fart. Tingretten festet ikke lit til domfeltes forklaring på dette punkt. Dommen ble anken, men nektet fremmet av lagmannsretten.

Domfelte begjærte gjenopptakelse og viste blant annet til en rekke forhold som sannsynliggjorde at fornærmede hadde avgitt falsk forklaring i retten. Blant annet hevet domfelte at drosjens innredning var slik at han ikke kunne ha slått uten at fornærmede hadde lent seg frem mot domfelte. Domfelte og hans forsvarer ba om at retten skulle befare drosjen under rettssaken, men dette ble avvist av retten.

Kommisjonen utredet saken. Det ble blant annet tatt kontakt med fornærmede og andre passasjerer i drosjen, samt foretatt rekonstruksjon/befaring av drosjen. Utredningen viste blant annet at fornærmede tidligere var domfelt for vold mot en drosjesjåfør. Befaring av drosjen med rekonstruksjon styrket domfeltes forklaring vedrørende hendelsesforløpet. Drosjens innredning viste at sjåføren hadde liten mulighet til å slå fornærmede uten at fornærmede lente seg frem mot sjåføren slik sjåføren hevdet. Sjåføren hadde videre vært taxisjåfør i over 30 år uten noen klager mot seg.

Etter en helhetsvurdering fant kommisjonen at utredning av saken hadde resultert i nye bevis som kunne ført til frifinnelse dersom de hadde foreligger for den dømmende rett. Saken ble gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom.