En mann som i 1993 ble dømt for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd 2. straffalternativ (voldtekt), begjærte gjenopptakelse av saken under henvisning til at sentrale nye omstendigheter i saken skapte tvil om fornærmedes troverdighet. Han viste til at fornærmede i 2005 ble dømt for falsk anklage om voldtekt i England. Også i Norge hadde hun ved flere anledninger etter 1993 inngitt anmeldelser for voldtekt. Alle disse sakene var blitt henlagt. Etter domfeltes syn viste sakene et mønster hos fornærmede om urettmessige anmeldelser for voldtekt i forbindelse med bruk av alkohol og seksuell kontakt med menn, et forløp som ikke var ulikt forløpet til den av domfelte erkjente seksuelle kontakten mellom ham og fornærmede i 1992.

Etter å ha utredet saken, bla. med vitneavhør fant Kommisjonen etter en samlet vurdering at domfellelsen i England sommeren 2005 sammenholdt med de henlagte anmeldelsene i Norge, skapte slik tvil om fornærmedes troverdighet i forbindelse med domfellelsen i 1993 at saken burde prøves for retten på ny. Kommisjonen viste til at det var tale om et påfallende antall voldtektsanklager, der i alle fall en som nevnt hadde medført dom for falsk anklage. Samtlige av de øvrige sakene hadde blitt henlagt, også der det var kjent gjerningsmann. Saken ble gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven § 391 nr. 3.

* * * * *

Lagmannsretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.