En mann hadde fått i oppdrag av en nabo å frakte et kjøretøy til utlandet. Det viste seg at kjøretøyet var stjålet, og mannen ble dømt for heleri. Domfelte hevdet i retten at han ikke forsto at kjøretøyet naboen ba han frakte til utlandet var stjålet, men ble ikke trodd på dette. Domfelte ble derfor dømt til fengselsstraff samt dømt til å betale erstatning til forsikringsselskapet hvor kjøretøyet var forsikret.

Naboen ble også tiltalt for heleri av det samme kjøretøyet, og saken ble avgjort i en senere rettssak. Naboen hadde fått i oppdrag av en person å skaffe noen til å frakte kjøretøyet ut av landet. Naboen ble imidlertid frikjent idet retten fant at han var i god tro da han ikke forsto at kjøretøyet var stjålet da han videreformidlet kjøreoppdraget til domfelte.

Kommisjonen fant at den frikjennende dommen mot naboen var en ny omstendighet, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Det at domstolen fant at naboen var i god tro da han videreformidlet kjøreoppdraget til domfelte tilsa at det var en rimelig mulighet for at også domfelte, som fikk oppdraget av naboen, var i god tro.

Kommisjonen tok derfor begjæringen om gjenopptakelse til følge.

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom (tiltalens post II).