En mann ble domfelt i 1998 og i 2001 for bl.a. narkotikalovbrudd og legemskrenkelse. I forbindelse med en senere sak mot mannen, ble det foretatt en judisiell observasjon av ham, og en tid etter dette ble det i tillegg foretatt en prejudisiell observasjon. I forbindelse med den prejudisielle observasjonen ble det konkludert med at mannen hadde en psykose som mest sannsynlig hadde vart de siste fem år. Muntlig ga den sakkyndige uttrykk for at det ikke kunne utelukkes at psykosen hadde vart lengre, men at dette spørsmålet lå utenfor hans mandat.

På denne bakgrunn ble det begjært gjenopptakelse av dommene fra 1998 og 2001, og kommisjonen oppnevnte to sakkyndige for å få avklart den domfeltes tilregnelighet på de aktuelle handlingstidene for dommene av 1998 og 2001. De sakkyndige avga først en erklæring, så en presiserende tilleggserklæring. I den sistnevnte konkluderte de med at den domfelte var psykotisk både på tiden for de forhold han var tiltalt for ved dommen i 1998 og dommen i 2001. Påtalemyndigheten sluttet seg til begjæringen om gjenopptakelse.

Kommisjonen fant at det var grunnlag for å ta begjæringen til følge og gjenoppta begge dommene, idet det måtte legges til grunn at de nye erklæringene, særlig den siste, var en ny omstendighet eller nytt bevis som syntes egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Saken ble derfor henvist til retten for ny behandling.

* * * * *

Tingretten avsa frifinnende dom uten hovedforhandling.