En 35 år gammel mann ble i 2003 dømt i tingretten til fengsel i 30 dager for å ha medvirket til trusler over telefon i forbindelse med tvist om uoppgjort gjeld fra fornærmede.

Saken hadde vært begjært gjenåpnet for kommisjonen en gang tidligere, uten at begjæringen førte frem.

Ny begjæring ble fremsatt i august 2007. Gjenopptakelseskommisjonen foretok en ny gjennomgang av saken.

Den 16. februar 2002 ringte domfelte til fornærmede for å høre om fornærmede hadde tenkt å betale uoppgjort gjeld i forbindelse med arbeid domfelte hadde utført for fornærmede. Fornærmede var i selskap og de ble enige om å snakkes noen dager senere. Kort tid etter samtalen ble det lagt igjen beskjed på fornærmedes mobilsvar om at domfeltes krav var solgt til et inkassobyrå, og det ble truet med ”knekking av bein og armer”, samt at vedkommende ville ”ringe med jevne mellomrom fremover.”. Trusselen ble ringt inn fra ukjent nummer og det var på det rene at det ikke var domfelte som snakket.

Det ble ikke ført bevis i retten for hvem som snakket inn beskjeden på fornærmedes mobilsvar. Tingretten fant at det kun var en teorietisk mulighet for at trusselen hadde blitt ringt inn uten domfeltes medvirkning.

De nye omstendighetene som ble påberopt for Gjenopptakelseskommisjonen var de samme som ved første begjæring. Dette var at det forelå en erklæring fra en tredjeperson, som erkjente at det var han som hadde ringt fornærmede fra sin telefon med skjult nummer. Han hadde foretatt opprigningen uten domfeltes viten. Vedkommende ble ikke ført som vitne under hovedforhandlingen. Det ble bedt om at kommisjonen foretok en ny vurdering av saken.

Ved forrige begjæring foretok Gjenopptakelseskommisjonen avhør av domfelte og vedkommende som hevdet å ha ringt inn meldingen. Det ble også foretatt en samtale med fornærmede.

Gjenopptakelseskommisjonen fant ved en ny gjennomgang av saken at erklæringen fra denne tredjepersonen under tvil syntes å være egnet til å føre til frifinnelse, og at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 var til stede. Kommisjonen la vekt på at den nye forklaringen medførte at det ikke lenger kun var en teoretisk mulighet for at domfelte ikke visste om trusselen. Det ble også lagt vekt å på at man ikke kunne finne gode grunner for at vedkommende skulle pådra seg straffeansvar.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.  

* * * * *

Tingretten avsa deretter frifinnende dom.