En 66 år gammel mann ble i desember 2006 dømt til fengsel i 3 år i Borgarting lagmannsrett for flere tilfeller av seksuelle overgrep mot jenter under 16 år og 14 år.

Han begjærte gjenåpning av saken i 2008, og begrunnet begjæringen med at den oppnevnte psykiatrisk sakkyndige hadde vært inhabil under saken, og at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 1 var til stede. Som ny omstendighet etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 ble det vist til at det etter domstolsbehandlingen ble allment kjent at den sakkyndige og bistandsadvokaten til de fornærmede i saken var flyttet sammen som kjærester i felles kjøpt bolig i mars 2007. Domfelte hevdet videre at kjæresteforholdet i hvert fall var blitt etablert så tidlige som sensommeren 2006. Det var bistandsadvokaten som hadde anmodet om at psykiateren skulle oppnevnes som sakkyndig, og som hadde foreslått dette overfor retten. Domfelte anførte dessuten at saken måtte gjenåpnes fordi den sakkyndiges inhabilitet måtte antas å ha virket inn på dommens innhold, ettersom den sakkyndiges rapport var den direkte foranledningen til at påtalemyndigheten endret tiltalebeslutningen under hovedforhandlingen.

Påtalemyndigheten uttalte at selv om den sakkyndige skulle anses som inhabil, kunne den vanskelig se at forholdet kan ha inn virket på dommens innhold. I tillegg til den sakkyndiges rapport, ble det ført andre bevis for de psykiske skadevirkningene hos de fornærmede. Avslutningsvis ble det anført at det forelå øvrige straffeskjerpende omstendigheter og at handlingene hadde alvorlige konsekvenser for de fornærmede. Straffutmålingen ville derfor være uberørt av hvilken bestemmelse forholdene ble subsumert under.

Kommisjonen foretok avhør av den sakkyndige og av bistandsadvokaten, samt av et tredje vitne. Etter en samlet vurdering kom kommisjonen til det forelå en ny omstendighet som dannet grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3, og at det da var unødvendig å ta stilling til om vilkårene for gjenåpning etter § 391 nr. 1 (inhabilitet) var til stede. Kommisjonen fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at det, i alle fall da saken ble behandlet i lagmannsretten, var etablert et så nært forhold mellom den sakkyndige og bistandsadvokaten at den sakkyndige var inhabil. Kommisjonen fant videre at det ikke var tvilsomt at både tingretten og lagmannsretten la avgjørende vekt på den sakkyndiges rapporter og forklaring i retten, og at det var dette som i stor grad førte til omsubsumeringen og grunnlaget for domfellelsen.

Etter kommisjonens vurdering var vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr 3 oppfylt, ettersom det var en rimelig mulighet for at de nye opplysningene som var fremkommet var egnet til å føre til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge.

Kommisjonen besluttet enstemming å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

* * * * *

Etter at Høyesterett hadde pekt ut Agder lagmannsrett til å behandle saken på ny, meddelte domfelte at han trakk begjæringen om gjenåpning. Lagmannsretten besluttet å avslutte saken uten hevingskjennelse, jf. straffeprosessloven § 400 tredje ledd i.f.