En mann var i perioden 2003-2007 domfelt fem ganger for forskjellige straffbare handlinger, blant annet tyveri, bilbrukstyveri, skadeverk, legemsfornærmelse og oppbevaring av narkotika. Han begjærte gjenåpning, og anførte at det kunne reises tvil om han hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden for de pådømte forholdene.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige som konkluderte med at domfelte hadde vært i en tilstand som kan karakteriseres som lettere psykisk utviklingshemning etter straffeloven § 56 c. I det sakkyndige arbeidet oppnevnte kommisjonen også to sakkyndige for å foreta en nevropsykologisk undersøkelse av domfelte. De konkluderte med at domfelte oppnådde en total IQ på 53 ved testtilfellet, men deres skjønnsmessige vurdering var at han ville kunne oppnå en IQ på 60-tallet, men neppe over 70, dersom han hadde vært i bedre form.

Kommisjonen fant at den rettspsykiatriske erklæringen var en ny omstendighet som ga grunnlag for gjenåpning, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall. Et flertall på tre medlemmer la de sakkyndiges vurdering til grunn, og fant at vilkåret for gjenåpning av straffutmålingen var til stede, jf. straffeloven § 56 c. Et mindretall på to medlemmer mente at det kunne reises tvil om domfelte hadde vært strafferettslig tilregnelig på handlingstiden, jf. straffeloven § 44, og viste til testresultatet hvor domfelte oppnådde en IQ på 53. Begjæringen ble tatt til følge for så vidt gjaldt straffutmålingen.

Saken ble henvist til retten for ny behandling.