En mann ble i 2008 dømt i lagmannsretten til fengsel i 2 år, hvorav 1 år og 6 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år, for seksuell omgang med barn under 14 år. Den seksuelle omgangen var samleie. Han begjærte gjenåpning og anførte at nye undersøkelser av ham, hvor han fikk diagnosen lettere psykisk utviklingshemming jf. straffeloven § 56 c, måtte føre til gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Påtalemyndigheten anførte at vilkårene for gjenåpning ikke var oppfylt, bl.a. fordi domfeltes mentale fungering var tilstrekkelig vurdert i dommen.

Kommisjonen fant ikke at den nye opplysningen om domfeltes utviklingshemming ville føre til at straffen skulle reduseres eller falle bort på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling, jf. straffeloven § 195 siste ledd. Til det var aldersforskjellen mellom de to (vel 5 år og 2 måneder) uansett for stor.

Kommisjonen fant imidlertid at domfeltes fungering var svakere enn lagmannsretten hadde lagt til grunn, ettersom retten hadde funnet at straffeloven § 56 c ”klart nok ikke kommer til anvendelse”. Etter kommisjonens vurdering forelå det en rimelig mulighet for at den nye undersøkelsen, som konkluderte med at domfelte var lettere psykisk utviklingshemmet, ville ha ført til en mildere rettsfølge dersom den hadde foreligger for retten da saken ble pådømt. Kommisjonen kom til at vilkårene for gjenåpning var oppfylt, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge for så vidt gjaldt straffeutmålingen.

Lagmannsretten avsa dom i 2013 hvor straffen ble satt til fengsel i 1 år og 6 måneder, hvor 1 år og 2 måneder ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. Straffen ble da fastsatt under lovens minstestraff på 2 år.