En mann ble i 2007 dømt i tingretten til forvaring med en tidsramme på 5 år for blant annet to tilfeller av voldtektsforsøk. Han anket til lagmannsretten, og anken ble henvist for så vidt gjaldt domfellelsen for voldtektsforsøk. Ved lagmannsretten dom i 2008 ble han dømt til fengsel i 4 år.

Forut for behandlingen i tingretten var domfelte rettspsykiatrisk observert og funnet tilregnelig. Under soning ble det reist spørsmål ved hans tilregnelighet, og i en psykiatrisk erklæring fikk han diagnosen psykotisk, og det ble det antatt at han også kunne ha vært utilregnelig på handlingstiden for de pådømte forhold. Kommisjonen oppnevnte to sakkyndige, som konkluderte med at de antok at domfelte hadde vært psykotisk på handlingstiden. Et flertall i Den rettsmedisinske kommisjon var ikke enig i de sakkyndiges vurdering om at domfelte hadde vært psykotisk på handlingstiden. Mindretallet hadde ingen merknader til de sakkyndiges erklæring og konklusjon.

For Gjenopptakelseskommisjonen var det tilstrekkelig å konstatere at det forelå en ny sakkyndig erklæring som konkluderte med at domfelte hadde vært psykotisk på handlingstiden, og at det var faglig uenighet omkring konklusjonen. Begjæringen om gjenåpning ble tiltrådt av påtalemyndigheten. Kommisjonen fant at den nye erklæringen var en ny omstendighet, og at det forelå en rimelig mulighet at den kunne føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.