En mann ble i 2012 dømt tingretten til fengsel i 21 dager, bot og tap av føreretten for kjøring av motorvogn i påvirket tilstand. Retten la til grunn at domfelte var fører av bilen og at han hadde hatt med seg en kamerat som passasjer. Både domfelte og kameraten hevdet at det var kameraten som hadde kjørt bilen. Tiltalte ble domfelt, blant annet på bakgrunn av en tungtveiende vitneforklaring.

Kameraten ble deretter anmeldt for falsk forklaring, men frifunnet idet retten ikke kunne se bort fra at det faktisk var han som hadde vært fører av bilen. Det hadde før denne saken også meldt seg et nytt vitne som forklarte at han hadde sett at det var kameraten til domfelte som hadde kjørt bilen.

En enstemmig kommisjon kom til at den frifinnende dommen mot kameraten for falsk forklaring og opplysningene fra det nye vitnet var nye bevis og omstendigheter som ga grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjon besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.

Tingretten avsa deretter frifinnende dom uten hovedforhandling.