En mann ble i 2015 dømt i lagmannsretten til fengsel for grov narkotikaforbrytelse. Han anførte overfor kommisjonen at han var kjent med det straffbare forhold, men at han ikke ville ha noe med dette å gjøre. 

Kommisjonen foretok vitneavhør som støttet domfeltes forklaring for kommisjonen og satte domfeltes forsett når det gjaldt det straffbare forhold i et nytt og annet lys. Vitneavhørene ble støttet av tekniske bevis i saken. 

Det var etter kommisjonens vurdering en rimelig mulighet for at de nye bevisene kan lede til frifinnelse eller en vesentlig mildere rettsfølge dersom de hadde vært kjent for den dømmende rett, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Kommisjonen viste til at domfellelsen i hovedsak bygget på de meddomfeltes forklaringer og det var et faktum at det var trusler inne i bildet for å påvirke meddomfeltes forklaring i en bestemt retning. Videre ble det vist til at domfelte ble pågrepet på bopel. Narkotikaen ble beslaglagt ute der de to meddomfelte befant seg, i nærheten av – men likevel et stykke unna – domfeltes bopel. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.