En mann fra Eritrea ble i 2010 dømt i tingretten for brudd på straffeloven § 182 første ledd annet straffalternativ (dokumentfalsk) mv. Det straffbare forholdet besto i at han hadde fremvist et falskt italiensk utlendingspass i forbindelse med innreisekontrollen til Norge. Straffen ble satt til fengsel i 45 dager.

Domfelte begjærte gjenåpning under henvisning til Flyktningkonvensjonens artikkel 31 nr. 1, og hevdet at han fylte samtlige vilkår for straffrihet etter konvensjonen.

Kommisjonen fant at konvensjonens vilkår «present themselves without delay», slik dette er nærmere redegjort for i Rt. 2014 side 645, var oppfylt i saken. Kommisjonen viste til det videre forløpet under innreisekontrollen, der domfelte søkte om asyl. 

Om vernet i Flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 kunne påberopes og om de øvrige vilkår for straffrihet etter konvensjonen var oppfylt hadde kommisjonen ikke grunnlag for å ta stilling til. Slik saken lå an, må dette vurderes av retten.

Saken ble gjenåpnet i medhold av straffeprosessloven § 392 annet ledd, idet kommisjonen fant at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, og tungtveiende hensyn tilsa at skyldspørsmålet ble prøvd på ny.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.