En mann ble i perioden 2000 til 2015 domfelt fem ganger i tingretten (by- og herredsrett). Overtredelsene gjaldt i det vesentlige trusler mot offentlige tjenestemenn og brudd på narkotikalovgivningen. Han begjærte gjenåpning av alle dommene og anførte blant annet at rettspsykiatrisk erklæring fra 2009, komparentopplysninger og øvrige helseopplysninger viste at vilkårene for gjenåpning var oppfylt for samtlige fem dommer.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige, som i sin erklæring konkluderte med at domfelte var psykotisk på handlingstiden for de forholdene som ble pådømt i 2015. For de øvrige dommene la kommisjonen til grunn at de sakkyndige ikke hadde funnet holdepunkter for at domfelte hadde en underliggende psykose. Påtalemyndigheten anførte at vilkårene for gjenåpning var oppfylt for dommen fra 2015, men ikke for de øvrige dommer. 

Kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning var oppfylt for dommen fra 2015, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Som grunnlag for avgjørelsen om ikke å gjenåpne de øvrige fire dommene viste kommisjonen til vurderingene og konklusjonen i den sakkyndige erklæringen. Det ble også vist til at det for disse forholdene forelå tidsnære opplysninger om domfeltes psykiske helsetilstand i form av prejudisiell vurdering fra 2002, samt at en av de sakkyndige hadde vurdert domfelte tidligere og hadde følgelig et godt sammenligningsgrunnlag. Det forelå ingen nye bevis eller omstendigheter som kunne føre til gjenåpning av disse dommene.

Kommisjonens besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge for én av dommene.