En kvinne ble i 2010 dømt i lagmannsretten for blant annet simpelt tyveri av 800 kroner fra en håndveske i en butikk, jf. strl. (1902) § 257. Straffen ble fastsatt til fengsel i 35 dager.

Tyveriet var blitt fanget opp på en overvåkningsvideo i dagligvareforretningen. Forholdet ble anmeldt umiddelbart, og politiet så igjennom overvåkningsvideoen sammen med en butikkansatt. Politibetjenten mente å gjenkjenne domfelte, og hun ble pågrepet på sin bopel samme kveld. 

Ved behandlingen i lagmannsretten delte retten seg i et flertall og mindretall. Flertallet fant bevist at det var domfelte som var avbildet i overvåkningsvideoen, mens mindretallet ikke fant det tilstrekkelig bevist at domfelte var gjerningspersonen. Mindretallet så likheten mellom kvinnen på videoen og domfelte, men fant ikke at kvaliteten var god nok til at sammenligningen var sikker, når man heller ikke visste om domfelte hadde slike klær og sko som kvinnen på videoen. 

Domfelte begjærte gjenåpning for kommisjonen og gjorde blant annet gjeldende at det var nye opplysninger i saken. Etter lagmannsrettsbehandlingene var domfelte blitt gjort kjent med hvem kvinnen på bildene fra overvåkningskameraet var. 

Kommisjonen foretok et nytt vitneavhør og enkelte andre undersøkelser. Det nye vitnet bekreftet at det var en annen enn domfelte som var avbildet på bildet fra overvåkningskameraet.

Kommisjonen kom til at de nye opplysningene var å anse som nye bevis som var egnet til føre til frifinnelse, jfr. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.