En mann ble i 2017 dømt i lagmannsretten til fengsel i 8 år for overtredelser av straffeloven (1902) §192 (voldtekt) og § 219 (familievold), samt straffeloven (2005) § 282 (omsorgsunndragelse). 

Domfelte begjærte gjenåpning for kommisjonen i september 2017, og viste til at de fornærmede hadde endret sine forklaringer etter at lagmannsrettens dom var avsagt. 

De fornærmede hadde selv oppsøkt politiet og bedt om å få avgi nye forklaringer. Politiet hadde siden sommeren 2017 foretatt en omfattende etterforskning for å søke klarhet i hvilke forklaringer som var sanne, og om de fornærmede var blitt utsatt for påvirkning eller press for å endre sine forklaringer. Det ble foretatt flere nye avhør av de fornærmede hvor de trakk tilbake hoveddelene av anklagene mot domfelte. I den forbindelse var en av de fornærmede blitt siktet for grov uriktig forklaring, noe hun erkjente straffeskyld for. Gjenåpningsbegjæringen ble delvis tiltrådt av påtalemyndigheten. 

Etter en samlet vurdering fant kommisjonen, under tvil, at det var en rimelig mulighet for at de nye forklaringene var å anse som nye bevis som var egnet til å føre til frifinnelse eller vesentlig mildere rettsfølge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. I den samlede vurderingen tok kommisjonen også i betraktning at lagmannsrettens mindretall hadde funnet svakheter ved de fornærmedes forklaringer da saken sto for retten.  

Begjæringen ble tatt til følge hva gjaldt postene om voldtekt og familievold. Posten om omsorgsunndragelse ble ikke gjenåpnet, all den tid det ikke var fremkommet noe som stilte den delen av saken i noe vesentlig nytt lys. 

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen til følge.