En mann var i perioden 2009 - 2017 domfelt tre ganger for blant annet familievold og legemsfornærmelse m.m. Han begjærte gjenåpning av dommene og anførte at retten ikke hadde tatt hensyn til hans evnenivå ved straffutmålingen. For så vidt gjaldt den siste dommen fra 2017, som gjaldt familievold, ble det også anført at det forelå nye bevis som kunne ha betydning for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Denne dommen var anket til lagmannsretten, men anken var nektet fremmet.

Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige for å vurdere om domfelte kunne ha vært lettere psykisk utviklingshemmet på handlingstiden for de forholdene som ble pådømt i de tre dommene. De sakkyndige avga sin erklæring, og konkluderte med at domfelte var lettere psykisk utviklingshemmet. Kommisjonen fant at den sakkyndige erklæringen var en ny omstendighet som kunne gi grunnlag for gjenåpning, men at dette kun var aktuelt for denene dommen, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. 

Det er fastsatt i straffeprosessloven § 391 nr. 3 at en begjæring skal tas til følge når det foreligger et nytt bevis som kan føre til en «… vesentlig mildere rettsfølge». Det er i forarbeidene uttalt at det ikke er tilstrekkelig at «… det nye er egnet til å føre til en mildere straff.», jf. innstilling fra Straffeprosesslovkomiteen 1969 side 342. Ved den ene tingrettsdommen, som var fra 2017, var straffen fastsatt til fengsel i 2 år og 6 måneder. Etter kommisjonens vurdering var dette den eneste av de tre dommene hvor en gjenåpning kunne føre til en «vesentlig mildere rettsfølge». For de to andre dommene var straffen allerede så lav at det ikke var grunn til å anta at en eventuell gjenåpning ville føre til en ytterligere vesentlig mildere straff. 

For så vidt gjaldt begjæringen om gjenåpning av skyldspørsmålet i dommen fra 2017, anførte domfelte at fornærmede hadde løyet og at hun ikke var troverdig, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 1. Det ble også påberopt nye vitner som kunne forklare seg om fornærmedes atferd, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen fant ikke holdepunkter for at fornærmede hadde forklart seg bevisst uriktig. Det kunne heller ikke ses at det etter behandlingen i tingretten og lagmannsretten var fremkommet noen nye bevis eller omstendigheter knyttet til skyldspørsmålet som var egnet til å føre til frifinnelse. 

Begjæringen ble delvis tatt til følge, idet dommen fra 2017 ble gjenåpnet for så vidt gjaldt straffutmålingen. Begjæringen for øvrig ble ikke tatt til følge.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.