En mann ble i 2017 dømt i Oslo tingrett for kroppsskade. Sammen med sin bror og to kamerater hadde han utøvet vold mot en person. Domfelte ble dømt til fengsel i 11 måneder, og til å betale oppreisning til fornærmede. Også de øvrige tre ble domfelt. Domfelte og hans bror hadde, ifølge politiet og tingretten, tilnærmet like roller, og bevisvurderingen var lik for brødrene. 

Anke over skyldspørsmålet for domfelte ble avvist i Borgarting lagmannsrett, ettersom han ikke møtte opp under ankeforhandlingen. Domfelte anførte at han var syk, men retten anså manglende oppmøte som ugyldig fravær. Skyldvurderingen fra tingretten ble dermed stående, men han ble på nytt dømt til å betale erstatning til fornærmede. Broren, og en av de andre tiltalte, ble frikjent både for skyld og erstatningsansvar. For så vidt gjaldt spørsmålet om domfeltes skyld, viste lagmannsretten til at hans anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet var blitt avvist. Ved vurderingen av oppreisningsspørsmålet la derfor lagmannsretten til grunn, uten nærmere vurdering av de faktiske forhold, at domfelte hadde gjort seg skyldig i det straffbare forholdet slik tingretten hadde fastslått. 

Domfelte begjærte gjenåpning og anførte at hovedvitnet hadde forklart seg falskt og at det var nye opplysninger i saken. I lagmannsretten fortalte dette vitnet at han hadde løyet overfor politiet og i tingretten, og at han ikke hadde vært til stede under voldsutøvelsen. Domfelte hevder at vitnets nye forklaring i lagmannsretten medførte at to av de andre tiltalte ble frifunnet, deriblant domfeltes bror. Domfelte fremla også nyere legeerklæringer som viste at han var alvorlig syk. 

Kommisjonen anså at saken skulle gjenåpnes etter straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonens kom til at opplysningen om vitnets endrede forklaring i lagmannsretten var en ny omstendighet som var egnet til å føre til frifinnelse av domfelte.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.