En kvinne fra Somalia ble i 2008 dømt i tingretten for blant annet brudd på straffeloven (1902) § 166 (falsk forklaring for offentlig myndighet). Hun hadde fremvist falske id- dokumenter til politiet i forbindelse med innreisekontroll. Hun hadde ankommet Norge for å søke asyl. Straffen ble satt til fengsel i 60 dager, som ble gjort delvis betinget.

Domfelte begjærte gjenåpning under henvisning til forbudet mot å straffe flyktninger i Flyktningkonvensjonens artikkel 31 nr. 1, samt avgjørelse inntatt i Rt. 2014 side 645. Dette var ikke vurdert av tingretten. 

Etter kommisjonens vurdering syntes det som at konvensjonens vilkår «… present themselves without delay», slik dette er nærmere redegjort for i Rt. 2014 side 645, var oppfylt i saken. Domfeltes erkjennelse om bruk av falske dokumenter/ falsk identitet og opplysninger om at hun kom til Norge for å søke asyl, var så sammenflettet og tidsnære hverandre at kommisjonen mente at det måtte være opp til domstolen å vurdere spørsmålet om hvorvidt vilkåret «straks» var oppfylt.

Ettersom heller ikke de andre vilkårene i konvensjonen var vurdert, kunne det reises tvil ved dommens riktighet.

Kommisjonen kom til at det forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.