En mann ble i 2018 dømt i Hedmarken tingrett til fengsel i 90 dager og en ubetinget bot for føring av scooter i alkoholpåvirket tilstand. Han var tidligere domfelt flere ganger for kjøring i påvirket tilstand. Anke til Eidsivating lagmannsrett ble nektet fremmet.

Domfelte forklarte både i tingretten og i anken til lagmannsretten at han kun hadde vært passasjer på scooteren, og at han ikke ønsket å oppgi navnet på føreren. I begjæringen om gjenåpning navngir han føreren og opplyser at vedkommende har sagt seg villig til å avgi forklaring. I avhør med utreder i kommisjonen forklarte vitnet at han forut for hendelsen hadde vært i kontakt med domfelte med forespørsel om å få låne scooteren hans. Denne hadde han hentet hjemme hos domfelte på formiddagen. Scooteren sto da parkert hos domfelte med nøklene i, og vitnet hadde brukt scooteren denne dagen. Da han skulle levere den tilbake på kvelden, var ikke domfelte hjemme, men vitnet påtraff ham i nærheten. Domfelte ønsket å få sitte på med vitnet. Domfelte satt urolig på scooteren og vitnet kjørte i grøfta. Vitnet forlot da stedet, mens domfelte fikk sitte på videre med et par som kom kjørende forbi i bil. Etter vitnets forklaring var han ikke kjent med at domfelte i ettertid var blitt dømt for promillekjøring på grunn av dette.

Kommisjonens flertall fant at det var grunn til å reise spørsmål ved flere forhold knyttet til tilblivelsen av, og innholdet i, vitnets forklaring. Etter en samlet vurdering kom flertallet likevel til at det forelå en rimelig mulighet for at domfelte kunne ha blitt frifunnet dersom vitnet hadde avgitt sin forklaring for den dømmende rett, og besluttet at begjæringen skulle tas til følge, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonens mindretall festet ikke lit til vitnets forklaring, som fremsto som oppkonstruert for å tilpasses domfeltes beskrivelse av hendelsesforløpet. Mindretallet konkluderte med at vilkårene for gjenåpning ikke var til stede.

Kommisjonen besluttet å ta begjæringen om gjenåpning til følge. Dissens (4-1).