En mann ble i 2015, ved to anledninger, dømt i Bergen tingrett for en rekke forhold omhandlende blant annet flere tilfeller av vinningsforbrytelser, skadeverk, seksuelt krenkende atferd, skremmende eller plagsom opptreden, vold mot og forulemping av offentlig tjenestemann, trusler, uforsiktig omgang med ild, oppbevaring og bruk av narkotika. Straffen ble begge ganger satt til fengsel i 6 måneder. I forkant av dommene ble det gjennomført primærpsykiatrisk undersøkelse som fastslo flere tilfeller av rusutløste psykoser og en meget spesiell personlighet, men likevel ikke grunnlag for full judisiell observasjon.

I forbindelse med nye straffbare handlinger av samme karakter i perioden juli – september 2015 ble det foretatt ny judisiell observasjon. Denne gangen ble det funnet behov for full observasjon pga. antatt betydelig funksjonssvikt og sterk kognitiv svekkelse. Etter full judisiell observasjon var de sakkyndige i tvil, men konkluderte med at domfelte ikke var psykotisk på tidspunktet for handlingene. DRK hadde merknader til konklusjonen som blant annet gikk på varigheten av tilstanden og et komplisert symptom og atferdsmønster. Det ble bedt om en tilleggserklæring. I tilleggserklæringen, endret de sakkyndige oppfatning og konkluderte med at domfelte på tidspunktet for handlingen, kan ha hatt en psykose. Det ble også påpekt fronto-temporal demens i negativ utvikling.  Påtalemyndigheten valgte deretter å henlegge sakene som gjaldt handlingene begått i juli – september 2015 på grunn av tvil om tilregnelighet.

I 2017 ble han på nytt satt under tiltale for i psykotisk tilstand å ha begått tilsvarende typer lovbrudd med krav om idømmelse av tvungent psykisk helsevern. Han ble idømt tvungent psykisk helsevern for forhold begått etter 1. oktober 2016 da lovendringen i straffeloven § 62 trådte i kraft. Domfelte begjærte deretter gjenåpning av dommene fra 2015 i det han anførte at de sakkyndiges endrede konklusjon innebar at han skulle vært frifunnet på grunn av tvil om tilregnelighet. Kommisjonen vurderte saken etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 og kom enstemmig til at sykdommens progressive natur, sakens kompliserte karakter og mange motstridende vurderinger innebar slik berettiget tvil om domfeltes tilregnelighet hva gjelder forholdene i dommene fra 2015 at sakene måtte gjenåpnes. Det forelå således nye omstendigheter eller bevis som syntes egnet til å føre til frifinnelse av domfelte i de to dommene fra 2015.

Kommisjonens besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge for begge dommene.