En mann ble i 2017 dømt i tingretten for medvirkning til ran. Det var én meddomfelt i saken. Straffen ble satt til 209 timers samfunnsstraff med en gjennomføringstid på 1 år, subsidiært 7 måneders fengsel. Han ble også dømt til å betale oppreisningserstatning på kr 30 000 til fornærmede i solidaransvar med meddomfelte.

Domfelte begjærte gjenåpning og anførte at han skulle ha vært vurdert som lettere psykisk utviklingshemmet. Dette var underbygget med opplysninger som fremkom i senere dom, en foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse og epikrise. Han anførte at det fremlagte var egnet til gjenåpning av skyldspørsmålet, og under enhver omstendighet gjenåpning av straffutmålingen. Kommisjonen oppnevnte sakkyndige som avga en rettspsykiatrisk erklæring hvor det ble konkludert med at domfelte ble ansett å være psykisk utviklingshemmet i lettere grad, dog med en viss usikkerhet. Kommisjonen kom til at det forelå nye bevis eller omstendigheter i saken. Til skyldspørsmålet bemerket kommisjonen at den ikke fant at det nye materialet ga grunnlag for en annen vurdering av straffbarhetsvilkårene, verken de subjektive eller de objektive, som kunne lede til gjenåpning. Kommisjonen fant at de nye omstendighetene innebar en rimelig mulighet for idømmelse av en vesentlig mildere straff, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge for så vidt gjaldt straffutmålingen.