En mann ble i 2014 dømt i Oslo tingrett til fengsel i 1 år for blant annet brudd på narkotikalovgivningen, heleri og skadeverk. Han anket til lagmannsretten, hvor han på nytt ble funnet skyldig etter tiltalen. Borgarting lagmannsrett avsa dom i 2015, og straffen ble satt til fengsel i 10 måneder.

Domfelte begjærte gjenåpning av domfellelsen for ett av tiltalepunktene, som gjaldt oppbevaring av ca. 20 gram heroin. Dette ble funnet utenfor leiligheten hans på terrassen, da politiet skulle pågripe ham for skadeverk. Han hadde hele tiden nektet for at dette var hans, og hevdet at det kunne tilhøre noen andre i leilighetskomplekset. Verken domfeltes fingeravtrykk eller DNA ble funnet på pakken med heroin, og domfelte hadde ingen historikk som omfattet befatning med heroin. Etter soning av straffen foretok han et hemmelig lydopptak av en samtale han hadde med en nabo, som bodde i leiligheten ved siden av domfelte. Naboen var også stoffmisbruker, og hadde en historikk som omfattet heroin. I dette lydopptaket skal naboen ha forklart at han hadde hatt besøk av en venn som het *, og at det var * som hadde kastet ut heroinen da han hørte at politiet var i oppgangen. Domfelte anførte i gjenåpningsbegjæringen at dette lydopptaket, som ble fremlagt for kommisjonen, var et nytt bevis, og at det bekreftet at heroinen som ble funnet på terrassen, ikke var hans.

Kommisjonen fant at det var en rimelig mulighet for at domfelte ville ha blitt frifunnet for dette forholdet, dersom lydopptaket hadde foreligget for den dømmende rett, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.