En mann ble i 2020 dømt i Lister tingrett for overtredelse av straffeloven § 295 bokstav a (misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold) og straffeloven § 298 (seksuelt krenkende atferd uten samtykke). Straffen ble satt til fengsel i ett år og åtte måneder. Han ble også dømt til kontaktforbud ovenfor fornærmede i en periode på fem år, til å betale fornærmede kroner 100 000 i oppreisningserstatning og til å betale kroner 3000 i saksomkostninger. Domfelte anket dommen til lagmannsretten, men lagmannsretten nektet anken fremmet. Høyesteretts ankeutvalg forkastet domfeltes anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet.

Domfelte begjærte saken gjenåpnet i 2020. Han anførte blant annet at det var en grov saksbehandlingsfeil at det ikke ble gjennomført en fullstendig utredning av om fornærmede oppfylte kriteriene for lettere psykisk utviklingshemming, at det ikke skulle vært gjennomført tilrettelagt avhør av fornærmede, at kravene til siktedes kontradiksjon ikke var oppfylt, at fornærmedes forklaring var feil og at det var motstrid mellom ulike forklaringer fra fornærmede.

Kommisjonen fant at kravene til domfeltes kontradiksjon ikke ble tilstrekkelig ivaretatt i saken. Etter en samlet vurdering kom kommisjonen til at saken alt i alt stilte seg slik at det burde skje en ny prøvelse av saken for at man skal kunne føle seg overbevist om at ingen urett har skjedd. Kommisjonen fant dermed at den manglende ivaretakelsen av siktedes rett til kontradiksjon utgjorde særlige forhold som tilsa at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny, jf. straffeprosessloven § 392 annet ledd.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.