En mann ble i 2003 dømt i tingretten for forsøk på bedragerier, fullbyrdet bedrageri og dokumentfalsk. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 2 måneder, hvorav 4 måneder betinget. Han ble også fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i 5 år. Domfeltes anke til lagmannsretten ble nektet fremmet, og kjæremål til Høyesterett førte ikke frem.

Domfelte begjærte i 2021 gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen. Han anførte blant annet at tingrettsdommeren hadde mottatt en bestikkelse fra ham, og videre at han ikke hadde begått de forholdene han var dømt for. Kommisjonen avhørte domfeltes tidligere forsvarer angående spørsmålet om bestikkelse. Også straffutmålingen ble begjært gjenåpnet. Kommisjonen oppnevnte to rettspsykiatrisk sakkyndige for å vurdere domfeltes tilstand på gjerningstiden.

Kommisjonen fant at anførslene om skyldspørsmålet ikke kunne føre frem, verken etter straffeprosessloven § 391 nr. 1, § 391 nr. 3 eller § 392 annet ledd. Kommisjonen viste til at det ikke var sannsynliggjort at tingrettsdommeren hadde mottatt en bestikkelse. Vedrørende straffutmålingen, viste kommisjonen til at det forelå flere nye vurderinger av domfeltes psykiske tilstand, blant annet den rettspsykiatriske erklæringen fra 2024. Der ble det konkludert med at domfelte hadde en IQ på 70 og var lettere psykisk utviklingshemmet i rettslig forstand på gjerningstiden i 2000–2002. Kommisjonen fant at det var en rimelig mulighet for at de nye vurderingene av domfeltes psykiske tilstand kunne føre til en vesentlig mildere rettsfølge, og vilkårene for gjenåpning var dermed til stede, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge for så vidt gjelder straffutmålingen.