En mann ble i 1978 dømt i herredsretten for seksuell omgang med barn under 16 år. Straffen ble satt til fengsel i 60 dager.

Domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2022. Han anførte at han var uskyldig dømt, og at det i dommen fra 1978 var uriktig lagt til grunn at han var far til barnet som ble født som en følge av den straffbare handlingen. Det ble fremlagt farskapsdom fra 2022, hvor det er fastslått at domfelte ikke er far til fornærmedes barn. Det ble også fremlagt dokumentasjon på at barnebidrag domfelte hadde blitt trukket for, nå var refundert av NAV. Påtalemyndigheten uttalte blant annet at det var vanskelig å forstå at domfelte i 18 år aksepterte å betale barnebidrag til en kvinne han anførte ikke å ha hatt seksuell omgang med. 

Kommisjonen fant at det fremlagte materialet var nye omstendigheter eller bevis. Kommisjonen la farskapsdommen til grunn. Kommisjonen bemerket at det forhold at fornærmede fødte et barn om lag åtte måneder etter at den utuktige omgangen skulle ha funnet sted, fremstod som hovedbeviset i dommen, slik den var begrunnet. Det forelå heller ikke andre relevante straffesaksdokumenter nå enn dommen i saken. Kommisjonen bemerket blant annet at når det sentrale fellende beviset i dommen om at domfelte var far til barnet falt bort, var vilkårene for gjenåpning oppfylt, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning til følge.