En mann ble i 2001 frifunnet i byretten for drap eller medvirkning til drap på en 10 år gammel jente. Han ble dømt for medvirkning til voldtekt av jenta. Han ble også dømt for drap på en 8 år gammel jente og for medvirkning til voldtekt av henne. En medtiltalt ble i lagmannsretten dømt for drap eller medvirkning til drap på begge jentene samt voldtekt av dem.

Etter at kommisjonen i 2021 gjenåpnet den delen av saken mot den medtiltalte som gjaldt drap og voldtekt av de to jentene, begjærte riksadvokaten i 2023 gjenåpning av byrettens dom til skade for siktede for det forholdet han var frifunnet for, jf. straffeprosessloven § 393 første ledd nr. 2 [GK-2020/82]. Bakgrunnen for begjæringen var nye DNA-spor av vesentlig betydning for det samlede bevisbildet. Sikret spormateriale i saken var blitt gjennomgått og analysert på nytt i 2021 og 2022 med forbedret analyseteknikk. Det var funnet DNA forenlig med siktedes fra ulike steder på kroppen og klærne til jenta.

På tidspunktet for byrettens behandling forelå det ikke funn av DNA fra siktede på jenta. Byretten la til grunn siktedes forklaring om egen opptreden og frifant ham for drap eller medvirkning til drap av jenta.

Kommisjonen fant at analyseresultatene i seg selv knyttet siktede nærmere til handlingene begått mot jenta og at de også svekket troverdigheten av hans forklaring både når det gjaldt seksuelle overgrep begått overfor jenta og drapet av henne. Etter kommisjonens vurdering var bevisbildet nå i vesentlig grad et annet enn da byretten behandlet sake

Det var etter kommisjonens syn sannsynlighetsovervekt for at mannen var skyldig i handlingen han var frifunnet for av byretten. Kommisjonen fant at vilkårene for gjenåpning etter straffeprosessloven § 393 første ledd nr. 2 var oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta påtalemyndighetens begjæring om gjenåpning til følge.