En mann ble i 2020 dømt i tingretten for narkotikaovertredelser til fengsel i ti år og fem måneder. Domfelte anket dommen over straffutmålingen. Lagmannsretten satte i 2021 straffen til ni år og seks måneder.

Han begjærte gjenåpning av straffutmålingen og anførte som ny omstendighet at han hadde vært utsatt for 325 ulovlige kroppsvisitasjoner mens han satt varetektsfengslet og sonet dom. Domfelte anførte at dette, i lys av nyere praksis fra Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen, måtte kompenseres i form av et ytterligere varetektsfradrag.

Kommisjonen vurderte vilkårene for gjenåpning kun basert på antallet ulovlige kroppsvisitasjoner under varetekt. Forhold under soning av den dom som ble begjært gjenåpnet, hadde ikke den dømmende rett hatt mulighet til å ta i betraktning ved straffutmålingen. Det ble vist til tidligere avgjørelser fra kommisjonen, blant annet GK-2021-256 og GK-2023-172.

Kommisjonen fant at opplysningen om at domfelte var utsatt for ulovlige kroppsvisitasjoner i varetektsperioden, og at dette skulle kompenseres, var en «ny omstendighet» etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Sett hen til blant annet HR-2024-551-S, fant kommisjonen at det var en rimelig mulighet for at domfelte hadde vært utsatt for et brudd på EMK art. 3, som ville ført til et varetektsfradrag eller reduksjon i straff om domstolene hadde hatt kunnskap om de rutinemessige kroppsvisitasjonene. Kommisjonen fant videre at den nye omstendigheten syntes egnet til å føre til en «vesentlig mildere rettsfølge». Kommisjonen viste til tidligere avgjørelser hvor ulovlige kroppsvisitasjoner var anført som gjenåpningsgrunn, og kommisjonen fant at et eventuelt ytterligere varetektsfradrag eller en reduksjon i straffen i denne saken, ville ligge over det som etter kommisjonens praksis skal til for å gjenåpne straffutmålingen. Vilkårene for gjenåpning av straffutmålingen etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 ble ansett oppfylt.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ta begjæringen om gjenåpning av straffutmålingen til følge.