Veronica Orderud og Per Orderud ble i 2002 dømt i lagmannsretten for medvirkning til tre overlagte drap. De drepte var Per Orderuds foreldre og søster. Straffen ble satt til fengsel i 21 år.

De domfelte begjærte gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen i 2017. De anførte for det første at et politivitne hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold med hensyn til saken. De anførte konkret at vitnet løy i lagmannsretten og at vedkommende hadde forfalsket et bevis. De anførte videre at det forelå en rekke nye bevis. Bevisene rettet seg blant annet mot motivet for drapene, navngitte gjerningspersoner, hendelsesforløpet på åstedet, medtiltaltes troverdighet og drapsvåpnene. De domfelte anførte for det tredje at det forelå flere forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig. De viste i den forbindelse blant annet til feil ved politietterforskningen og saksbehandlingen i lagmannsretten, og til svakheter ved det bevisgrunnlaget som dommen bygget på. Til grunn for begjæringen lå en omfattende utredning fra privatetterforsker Tore Sandberg.

Kommisjonen utredet saken med blant annet nye vitneforklaringer, nye sakkyndige vurderinger, nye analyser av beslag fra drapssaken og forutgående attentatforsøk, og en rekke andre undersøkelser i Norge og i utlandet.

Påtalemyndigheten tilrådde i sine merknader til kommisjonen at begjæringen ikke ble tatt til følge.

Kommisjonen fant at utredningen verken ga holdepunkter for påstanden om at det aktuelle politivitnet avga en uriktig forklaring i saken eller at vedkommende hadde gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken. Kommisjon kom dermed til at det ikke var grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven § 391 nr. 1. Kommisjonen fant videre at de nye bevisene i saken verken hver for seg eller samlet syntes egnet til å føre til frifinnelse, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Kommisjonen fant endelig at det ikke forelå særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig, jf. straffeprosessloven § 392 andre ledd. Kommisjonen uttalte at det fortsatt var overbevisende bevisgrunnlag for de domfeltes medvirkningsansvar.

Kommisjonen besluttet enstemmig å ikke ta begjæringene om gjenåpning til følge.